Close
Arv og Testamente
Arv og Testament

Til vanlig er det nok ikke så mange av oss som går rundt og tenker over at vi her behov for et testament. Men det viser seg desverre i mange tilfeller at det ville vært svært fordelaktig at man hadde satt opp et testament før sin bortgang. Det er ofte i de tilfellene der det ikke foreligger noen nedtegninger at det oppstår konflikter blant de etterlatte. Og da spesielt i de tilfeller der det er snakk om større verdier. For å sette litt fokus på det med arv og testament har vi laget en oversikt med en del nyttig informasjon her på Gratiskontrakt.

Alt du trenger å vite om arv og testament

1. Arveloven & Testament

2. Ektefelle og samboers arverett

3. Formkrav, innhold og tolkning

4. Varianter av testament

5. Livsarvingers arverett

6. Livs- og dødsdisposisjoner

7. Oppbevaring & Nødtestament

8. Uskiftet og skiftet bo

9. Begreper – Arv & Testament

1. Arveloven & Testament

I Norge regulerer Lov om arv (arveloven eller arvelova) spørsmål omkring fordeling av formuen til en avdød person. Arveloven er å anse som en arveavtale, slik også et testament er det. Dersom det ikke skrives et testament, vil arvelovens bestemmelser tre i kraft når formuen etter avdøde skal fordeles.Det vanlige er at formuen går til den nærmeste slekten og gjenlevende ektefelle. Om det ikke er skrevet et testament, vil de såkalte livsarvingene av avdøde arve hele formuen. Arven fordeles da i rett linje, det vil si at avdødes barn har første rett på arven. Er en etterkommer også død, vil etterkommerens barn være neste i arverekkefølgen. Med barn som etterkommere regnes også adoptivbarn.


1.1. Parentelsystemet for livsarvinger

Det såkalte parentelsystemet regulerer hvem som anses som livsarvinger i rett linje. Med parentel menes det at avdødes barn og deres barnebarn, er et parentel. Avdødes foreldre og deres barn og barnebarn, er også et eget parentel. Arven skal i første rekke tilfalle avdødes eget parentel, og deretter foreldrenes parentel dersom avdøde ikke har barn. Det siste lovbestemte parentelet er avdødes besteforeldres parentel. Dermed blir kusiner og fettere regnet som livsarvinger, mens oldebarn og tremenninger ikke er arveberettigede.Arveloven har en rekke begrensninger som må tas med i betraktning. Begrepene ”særeie” og ”felleseie” er sentrale dersom avdøde har en ektefelle (les mer om dette her). For tilfeller der det finnes en etterlatt ektefelle, vil skifte og uskifte være begreper man bør sette seg inn i. Det samme gjelder også begrepet pliktdelsarv, som trer i kraft når avdøde har testamentert bort deler av formuen til andre enn livsarvinger.


1.2. Ektefelles arverett

Ektefellen til avdøde har rett til en fjerdedel av formuen når det også er livsarvinger inne i bildet. Dette kalles minstearv, og skal være på minst 4 ganger grunnbeløpet slik bestemt i folketrygden. Er det ikke livsarvinger i bildet, skal ektefellen arve halvparten av formuen, mens den resterende delen skal arves av avdødes foreldre, eventuelt deres livsarvinger. Minstearven for ektefelle er i dette tilfellet seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Ektefellen arver hele formuen dersom det ikke er livsarvinger involvert i det hele tatt.


1.3. Hva er et testament?

Et testament er en erklæring om viljen til den som har en formue, om hvordan formuen skal fordeles etter ens død. Denne erklæringen brukes først og fremst for å utvide eller innskrenke livsarvingers rettigheter til arven. Et testament setter således til side den standard arveavtalen som ligger i arveloven, men med begrensninger fastsatt i samme lov. For eksempel er et testament med innskrenkninger (avkortning av arv) kun gyldig dersom den andre parten (livsarvingen) er gjort kjent med testamentets innhold, før dødsfallet. På samme vis kan ikke et testament brukes til å omgå kravet til minstearv.Kravene til hvordan et testament skal utformes er fastsatt i arveloven. Personen som skriver erklæringen må være over 18 år, ikke lide av sinnssykdom eller være sterkt sjelelig svekket. Disse kravene kan unntas dersom Justisdepartementet godkjenner testamentet (for personer under 18 år), eller dersom sinnstilstanden ikke anses å ha hatt betydning for innholdet i testamentet.Les også om gjensidig testament og opprettelse av nødtestament.


1.4. Testament og pliktdelsarv

De fleste land har en såkalt pliktdelsarv som bestemmer hvor mye livsarvinger har krav på, selv om det er skrevet et testament. I Norge fastsetter arveloven pliktdelsarven til to tredjedeler av avdødes formue. Er formuen på 1,5 millioner kroner, har livsarvingene rett til 1 million til fordeling seg i mellom, så lenge kravet til minstearv er oppfylt. Pliktdelsarven er også begrenset til 1 million kroner per livsarving i rett linje.Er for eksempel formuen på 10 millioner kroner, kan 8 millioner testamenteres til andre enn livsarvingene, dersom livsarvingene er to personer. Er livsarvingene tre personer, kan 7 millioner testamenteres bort, og så videre. Grensen for barnebarn er i henhold til samme lovparagraf satt til 200 000 kroner. Fire barnebarn som er nærmeste livsarvinger, har rett til en pliktdelsarv på 250 000 kroner, mens 6 barnebarn har rett til 200 000 kroner hver. I det siste tilfellet vil altså begrensningen om 1 million bli utvidet.

2. Ektefelle og samboers arverett

2.1. Ektefelles rett til minstearv

Arvelovens § 6 regulerer den gjenlevende ektefellens arverett. Ektefellen har rett til å arve en lovbestemt minstearv som per i dag tilsvarer 4G, det vil si fire ganger folketrygdens grunnbeløp, dersom avdøde etterlater seg livsarvinger (barn, barnebarn). Har avdøde ingen livsarvinger, er ektefellens lovbestemte minstearv på 6G. Per mai 2015 er folketrygdens grunnbeløp satt til kr 90 068.Det som regnes som avdødes formue, er som regel halvparten av all felles eie, samt eventuell særeie. Formue som eksisterte da ekteparet giftet seg, samt gaver og arv fra andre enn ektefellen, kan holdes utenom delingen (det vil si definisjonen av hva som er felleseie) ved såkalt skjevdeling.Er formuen på mindre enn minstearv (4G eller 6 G) når utgifter i forbindelse med dødsfallet er trukket i fra (gjeld, utgifter til begravelse), vil ektefelle bli regnet som enearving. Den gjenlevende ektefellen blir også regent som enearvingen dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger i 1., 2. eller 3. arvegangsklasse (barn, foreldre, søsken og deres etterkommere). Unntak fra dette vil være dersom avdøde etterlater seg et gyldig testament som bestemmer en annen fordeling av arven.


2.2. Arv utover minstearv

Utover minstearven, har ektefelle arverett som er avhengig av formuens størrelse og hvilke livsarvinger den avdøde etterlater seg. Ektefellen har krav på 1/4 av formuen dersom det finnes livsarvinger. Dersom ektefellen tilgodeses i testament med mer enn minstearven, skal livsarvingene likevel ha såkalt pliktdelsarv, det vil si 2/3 av dødsboet.Med andre ord er ektefelles krav alltid på minimum 1/4 av formuen, men kan økes i et testament til 1/3. Er formuen lav, kan hele dødsboet tilfalle ektefellen for å oppnå kravet til minstearv på 4G.


2.3. Arv etter samboer

Samboere som ikke har felles barn, har i utgangspunktet ingen arverett. Skal samboer tilgodeses, må det skrives et testament.Har samboer felles barn med avdøde, eller venter felles barn med avdøde, eller har hatt felles barn med avdøde, vil den etterlatte samboeren ha krav på arv i henhold til arveloven. Samboers rett til minstearv er da tilsvarende den som en eventuell ektefelle ville ha hatt, 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne arveretten gjelder kun dersom avdøde samboers bortgang skjedde senere enn 1. juli 2009. Retten til minstearv på 4G går også foran avdødes barns arverett.Har man vært samboere i mer enn fem år, vil man også kunne gi etterlatte samboer rett til minstearv på inntil 4G gjennom et testament. Dette beløpet vil også gå foran avdødes særkullsbarns rett til minstearv.Samboers arv kan reguleres gjennom et testament. Der kan man bestemme at samboer enten skal ha mindre arv enn minstearven, eventuelt mer arv enn minstearven. Skal arven reduseres gjennom et testament, må samboeren gjøres kjent med dette for at testamentet skal regnes som gyldig.Samboers arv kan også økes gjennom et testament. Er økningen utover 4G, vil barnas rett til pliktdelsarv spille inn. Denne er på 2/3 av etterlattes formue. Dermed vil samboers arv i praksis bli maksimalt 1/3, med mindre formuen er stor. Pliktdelsarv kan begrenses til 1 million per barn gjennom et testament. Er for eksempel formuen på 5 millioner, og samboerne har 2 felles barn, vil etterlatte samboer kunne arve 3 millioner gjennom et testament. Hver livsarving vil da få 1 million kroner, mens etterlatte arver resten.

3. Formkrav, innhold og tolkning

3.1. Formkrav til et testament

Arvelovens kapittel VIII spesifiserer hvordan en skal sette opp et testament. For at testamente skal regnes som gyldig, må disse kravene følges. Slik setter du det opp:

  • Testamentet skal være skriftlig og underskrevet av testator. Dersom testator ikke er i fysisk stand til å underskrive, kan dette gjøres med såkalt ”påholden penn”.
  • Testamentet skal bevitnes med underskrift av to personer som begge må være over 18 år og myndige. Vitnene kan ikke lide av sinnssykdom eller være sterkt sjelelig svekket.
  • Testator og begge vitner må alle være tilstede når hver enkelt undertegner testamentet.
  • Vitnene trenger ikke være kjent med selve innholdet i testamentet, men begge må være klar over at det er et testamente de bevitner når de undertegner.
  • Vitnene eller deres familie kan ikke være tilgodesett i testamentet.
  • Vitnene kan heller ikke ha noen form for tjenesteforhold til en person eller organisasjon som er tilgodesett i testamentet.

Med andre ord kan ikke en person som blir beriket, direkte eller indirekte gjennom familie eller andre forbindelser, være et vitne til et testament.


3.2.Innholdet i et testament

I motsetning til formkravene, spesifiserer ikke Arveloven hva innholdet i erklæringen må være. Innholdet kan likevel ikke stride mot Arvelovens øvrige bestemmelser. For eksempel vil kravet til pliktdelsarv, eller begrensningene under dette punktet, ikke kunne settes til side i et testament.Testamentet bør uansett være utformet slik at testator kommer klart og tydelig frem. Derfor anbefales det at følgende er med:

  • Blant annet fordi et testament kan endres eller tilbakekalles, bør erklæringen alltid ha med dato. Det siste testamentet anses som det gyldige, dersom et tidligere testament har motstridende innhold.
  • Det bør også komme klart frem at eventuelle tidligere testamenter tilbakekalles, når slike finnes.
  • Man bør inkludere et punkt der vitnene gjør det klart at testator skrev testamentet av fri vilje.
  • Vitnene kontaktdata bør tas med, dersom det er behov for å kontakte disse.
  • Fordi Tingretten bruker testators fødselsnummer i sitt testamentregister, bør dette tas med.
  • Dersom 2 personer skriver et såkalt gjensidig testament til fordel for hverandre (det er vanlig at ektefeller og samboere gjør dette), bør det spesifiseres om den gjenlevende skal ha rett til å foreta endringer i det gjensidige testamentet.
  • Det er vanlig å ta med eventuelle anmerkninger om hvordan arv skal fordeles, dersom en arving selv dør. Det samme gjelder eventuelle spesifiseringer om at arv skal være i arvingens særeie.
  • Det er også vanlig å ta med spesifikke ønsker rundt gravsted og gravferd, dersom testator har slike.

3.3. Tolkning av testament

I henhold til § 65 i Arveloven skal et testament tolkes i samsvar med det testator mente da erklæringen ble skrevet. Testamentet kan ikke tolkes annerledes som en følge av feilskrivninger eller lignende, så lenge det er mulig å klarlegge meningen til testator. I de tilfeller der det hersker tvil om viljen til testator, som en følge av uklar skrift eller ordlyd, finnes det rettspraksis som legges til grunn at bevisbyrden for påstanden om at testamentet skal forstås annerledes enn ordlyden, ligger hos den som fremsetter påstanden. Eksempler på praksis i lagmannsretten finner man blant annet iLH 2008 s. 172266, LE 2008 s. 20042 og LB 2003 s. 8117.

4. Varianter av testament

4.1. Felles testament

Et felles testamente er en betegnelse som brukes når flere personer oppretter et testamente sammen, og opprettelsen skjer i samme handling. Med ”samme handling” menes det at testamentet opprettes i samme dokument, og ikke flere adskilte. Slike testament er ofte brukt når eierskap i en familieeid virksomhet inngår som arv. Det vanlige er at et generasjonsskifte resulterer i at eierskapet i bedriften tilfaller livsarvingene til eieren. Når disse er flere, og eierne også er flere (tenk på skipsrederfamilier, der kanskje flere søsken eier et rederi, og deres livsarvinger skal arve og overta rederiet), blir ofte et felles testamente utarbeidet.


4.2. Gjensidig testament

Når to eller flere personer skriver testamente til fordel for hverandre, kalles dette et gjensidig testament. For eksempel to samboere som gjennom et gjensidig testament, erklærer at de skal arve hverandre (de gjør de testamentariske disposisjonene til fordel for hverandre). Definisjonen på denne formen for testament, finner man i arvelovens § 49, tredje ledd. Formkravene til vanlige testament gjelder på akkurat samme vis, det vil si at det gjensidige testamentet for eksempel ikke kan omgå kravet til pliktdelsarv. Dette siste er som regel ikke tilfelle uansett, da de fleste som velger gjensidig testament er samboere uten legalrett og som heller ikke har barn.Den viktigste disposisjonen i et gjensidig testamente er hva den gjenlevende skal arve ved den andres bortgang. Dette kalles på fagspråket ”primærdisposisjonen”. Sekundærdisposisjoner spesifiserer deretter hvem som skal arve den lengstlevende av ektefellene eller samboerne. Slike testament bør spesifisere tydelig om sistlevende skal kunne testamentere videre eiendelene fra den av paret som døde først. Her er det vanlig at sekundærdisposisjonen setter begrensninger for hvordan den lengstlevende kan disponere eiendelene.Dersom et gjensidig testamente ikke inneholder sekundærdisposisjoner, vil den lengstlevende parten ha full disposisjonsrett til arven, med de begrensninger som ellers ligger i arveloven.Les mer om testamente her.


4.3. Arvepakt

En arvepakt er en avtale som forplikter den som skriver erklæringen, til å opprette et testamente, eller til å ikke forandre eller tilbakekalle et allerede opprettet testament. På fagspråk heter det at en arvelater (den som eier formuen) begrenser sin egen testasjonskompetanse for fremtiden. Arvepakt brukes ofte for å sikre rettigheter, begunstigelse og forutsigbarhet til en person som er tilgodesett i et testamente. Et vanlig eksempel kan være at en person som pleier et menneske som er i siste livsfase, begunstiges i testamentet som en slags form for takk eller lønn. For denne personen kan det være viktig at det foreligger en arvepakt, slik at begge parters forpliktelser innfris.En arvepakt har en mottaker, den personen som tilgodeses i testamentet. Denne personen må være gjort kjent med innholdet i testamentet for at arvelateren skal være bundet at forpliktelsen til å ikke gjenkalle testamentet. Dersom arvepakten er en tilføyelse til et allerede opprettet testament, der denne tilføyelsen bestemmer at testamentet ikke kan gjenkalles, må tilføyelsen gjøres i henhold til testamentets formkrav. Dette betyr at kravet til vitner må følges og lignende. Les mer om formkravene til et testament her.

5. Livsarvingers arverett

Arveloven og eventuelt testament bestemmer hvem som er arvinger. Arveloven begrenser også hvorledes arv kan fordeles i et testament. Dette igjen er avhengig av hvem som er etterlatt etter avdøde. Som en hovedregel er man arving dersom arveloven bestemmer dette, eller dersom man tilgodeses i et testament.


5.1. Livsarvinger

I henhold til arveloven er man såkalt livsarving dersom man er barn, barnebarn eller oldebarn av avdøde. Adoptivbarn regnes på lik linje med barn som ha biologisk slektskap til avdøde. Livsarvinger har rett til pliktdelsarv, det vil si at arvelateren ikke kan innskrenke arverettighetene ved et testament utover de begrensninger som finnes i arveloven. Pliktdelsarven er som hovedregel 2/3 av den totale formuen, men dette kan begrenses gjennom testament til 1 million kroner per barn. Pliktdelsarven kan falle helt eller delvis bort i de tilfeller der formuen er lavere enn fire ganger Folketrygdens grunnbeløp (4G), fordi ektefelles krav på minstearv vil ha prioritet.


5.2. Arvegangsklasser

Arveloven skiller mellom 1., 2. og 3. arvegangsklasse. Barn og barnebarn regnes som 1. arvegangsklasse. Dersom barna ikke lever, vil arven gå videre til barnebarna. Dersom det ikke finnes barnebarn heller, går arven videre til avdødes foreldre.Denne delen av familien er da 2. arvegangsklasse, og samme prinsipp for arverekkefølge følges her. Lever ikke avdødes foreldre, tilfaller arveretten avdødes søsken, deretter søskens barn og så videre. Halvsøsken til den som er død regnes også som 2. arvegangsklasse, men slike har kun arverett etter foreldre som de har felles med avdøde.3. arvegangsklasse inkluderer besteforeldre, tanter, onkler og deres barn (altså avdødes søskenbarn). Dersom ingen av avdødes familie i 1. og 2. arvegangsklasse lever, vil arven gå videre til besteforeldrene. Som for de andra arvegangsklassene, flyttes arveretten her ettersom hvem som lever. Finnes ingen gjenlevende i de 3 arvegangsklassene, og det heller ikke er skrevet et testament, vil formuen gå til den norske staten. Etterkommere til den avdødes søskenbarn regnes ikke som arvinger i henhold til arveloven.

6. Livs- og dødsdisposisjoner

Arvelovens regler gjelder i utgangspunktet kun når en person er avgått med døden. Denne personen står fritt til å gi bort hele formuen sin, så lenge han eller hun er i live. Man kaller det en livsdisposisjon dersom slike disposisjoner gjøres mens giveren lever, og det samtidig er slik at disposisjonen oppfylles før vedkommende dør (det som gis bort, gis bort mens giveren er i live).Gaver som gis ved dødsleiet, eller gaver som ikke skal oppfylles før etter at giveren er død, kalles en dødsdisposisjon. Definisjonen her inkluderer at gaveoverføringen ikke har noen relevans for giveren mens han eller hun er i live.


6.1. Dødsdisposisjoner skal inn i testament

Dødsdisposisjoner vil kun være gyldig dersom de foretas i et testament. Herunder kommer formkravene inn og arvelovens øvrige begrensninger. Man kan for eksempel ikke foreta dødsdisposisjoner som strider mot livsarvingers rett til pliktdelsarv på 2/3 av avdødes formue.Foreldre kan kun omgå disse kravene ved å foreta livsdisposisjoner, det vil si gi bort gaver før sin død, og før de eventuelt ligger på dødsleiet. Det er viktig å merke seg at gaven må få realitet mens giveren fortsatt lever.


6.2. Uklarhet om disposisjoner

Gir man for eksempel bort en bil, men der mottakeren ikke har noen reell tilgang til bruk av bilen før etter giverens død, vil det være vanskelig å sannsynliggjøre at dette var en livsdisposisjon. Dersom giveren også betaler årsavgift for bilen, forsikring og lignende, vil det være ytterligere vanskeligere å definere dette som en gave som ble gitt mens giveren levde.Lån til barn som ikke er innfridd før foreldres død, er et annet typisk eksempel på situasjoner der det kan oppstå uenighet blant de etterlatte. For de andre livsarvingene, vil det bli vanskelig å påvise at dette var et lån, fremfor en gave. Det er svært mange tvistesaker som omhandler disposisjoner som dette, som også havner i rettsapparatet. De fleste sakene som gir rettsvirkning, dreier seg om tidspunkt for når gaven ble gitt, og om det således skal defineres som en livs- eller dødsdisposisjon.Livsdisposisjoner bør derfor kunne dokumenteres så langt det lar seg gjøre. Det anbefales at man bruker advokat eller en juridisk kyndig person, og får hjelp til å utforme gavebrev og kontrakter som dokumenterer livsdisposisjoner.

7. Oppbevaring & Nødtestament

7.1. Domstolene er beste oppbevaringssted

Et testament kan i utgangspunktet oppbevares hvor som helst, uten at det har betydning for testamentets gyldighet. Det bør likevel oppbevares et sted der det er rimelig å anta at det vil bli funnet etter testators bortgang. Mange oppbevarer testamentet hjemme, hos en advokat eller i en bankboks. Det sikreste er likevel å oppbevare det hos den lokale domstolen. Fordelen med dette er at domstolen vil sørge for at testamentet blir fremlagt for boet når dødsfallet registreres. Domstolen registrerer også datoen testamentet ble registrert for oppbevaring, noen som kan ha innvirkning dersom det foreligger flere testamenter.Du må betale et registreringsgebyr for oppbevaring av testament hos din lokale domstol. Det samme gebyret må betales dersom du skal gjøre endringer, registrere et tilleggstestament, eller et nytt testament. Du må også fremvise legitimasjon ved innleveringen. Leverer du på vegne av en annen, må testator gi deg skriftlig fullmakt. Advokater må fremvise et følgebrev som bekrefter at de leverer testamentet på vegne av sin klient.


7.2. Utlevering av testament fra domstol

Vil du ha utlevert et eget testament som oppbevares hos domstolen, får du dette ved å fremvise legitimasjon. Skal noen andre hente det på dine vegne, må de fremvise legitimasjon samt skriftlig fullmakt fra deg. Ektefeller og samboere som skriver gjensidig testament, må hentes av begge parter, eventuelt en av de med medbragt fullmakt fra den andre. Advokater må fremlegge både følgebrev og skriftlig fullmakt fra testator.


7.3. Opprettelse av Nødtestament

Opprettelse av nødtestament er regulert av arvelovens § 51. Der åpnes det for at kravet til at testamentet skal være skriftlig, samt kravet til vitner, kan fravikes. For å opprette et testament muntlig, må det være to vitner til stede samtidig, og begge må være godkjent av testator. Det må også ligge spesielle årsaker til grunn for at kravet til skriftlighet kan fravikes. Nødstilfeller eller plutselig alvorlig sykdom er typiske eksempler på dette.I et nødstilfelle der testator ikke makter å fremskaffe vitner før sin død, kan kravet til vitner fravikes, og et nødtestament utarbeides skriftlig av testator selv. Et slikt testament har en gyldighet på tre måneder, dersom testator ikke er forhindret fra å følge formkravene til et testament. Med andre ord må et skriftlig nødtestament blant annet bevitnes slik arveloven krever, dersom testator fortsatt lever etter tre måneder, og samtidig har hatt anledning til å utforme testamentet i henhold til formkravene.Les om formkravene til et testament her.

8. Uskiftet og skiftet bo

Arveoppgjør kalles også skifte, som i ”skifter eier”. Når man for eksempel snakker om ”uskiftet bo”, vil det si at man ikke har foretatt arveoppgjør enda. Et ektepar eier som regel de fleste eiendeler sammen, et såkalt felleseie. Det er den avdødes andel av dette felleseiet som er å anse som arv, og som man eventuelt må ta stilling til.


8.1. Rett til å sitte i uskiftet bo

Med uskifte menes det altså at den gjenlevende ektefellen utsetter arveoppgjøret til senere, normalt til han eller hun selv dør. Deretter fordeles arven i henhold til arveloven og eventuelle testament. Den som sitter i uskiftet bo, har normalt full disposisjonsrett over formuen (midler og eiendeler) etter avdøde.Den gjenværende ektefellen kan kun kreve å sitte i uskiftet bo, dersom avdøde ikke har barn fra tidligere eller andre forhold (særkullsbarn). Særkullsbarn kan kreve skifte, altså arveoppgjør når deres forelder dør. Den gjenlevende ektefellen kan også sitte i uskiftet bo, dersom særkullsbarn til avdøde samtykker til dette. På samme vis kan også den gjenlevende ektefellen kreve skifte med avdødes særkullsbarn, foreta arveoppgjør med disse, og deretter sitte i uskifte i forhold til egne eller felles barn.Har avdøde ingen særkullsbarn, vil gjenlevende ektefelle kunne sitte i skifte uansett. Felles barn kan ikke kreve arveoppgjør uten at den gjenlevende av foreldrene samtykker.Dette gjelder den delen av avdødes formue som ikke er i særeie. Finnes det særeie, kan særkullsbarn som livsarvinger kreve skifte av denne delen av formuen. Unntak til denne bestemmelsen er dersom ekteparet har inngått en ektepakt som inkluderer disponering av eiendeler som er i særeie. Likeledes er det normalt at det foretas skifte dersom gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt, og der deler av boet er arv som skal tilfalle særkullsbarn.


8.2. Lønner det seg med uskifte?

Overtar man et bo uskiftet, overtar man også ansvaret for eventuell gjeld avdøde hadde. Derfor er det ikke alltid gunstig med uskifte. Slike forhold bør avklares før man velger å foreta arveoppgjør, eller sitte i uskiftet bo. For å få oversikt over eventuell gjeld, kan man få hjelp av Tingretten til å utstede et preklusivt proklama, der alle kreditorer oppfordres til å melde inn sine krav innen en gitt frist. Krav som eventuelt fremsettes etter fristen, vil ikke bli tatt hensyn til, med mindre det gjelder krav som er sikret i form av pant, eller skattekrav fra myndighetene.Et annet moment som er viktig å tenke på dersom man vurderer å sitte i uskiftet bo, er at all verdiøkning i fremtiden vil bli inkludert i det fremtidige arveoppgjøret. Det vil si at økning i boets verdi, vil gjøre et fremtidig skifte dyrere for den gjenlevende. Typiske verdier som kan øke i verdi er eiendom og aksjer. For mennesker som er i livets siste fase, er kanskje ikke dette med verdiøkning av så stor betydning, men generelt kan man si at for yngre mennesker lønner det seg som regel å foreta skifte.


8.3. Uskiftet bo må meldes til skifteretten

Beslutningen om man vil sitte i uskiftet bo, må tas innen 60 dager etter avdødes bortgang. Dette meldes inn på eget skjema til skifteretten (tingretten), og den gjenværende vil få utstedt såkalt uskifteattest.


8.4. Disponering av boet

Et uskiftet bo disponeres normalt fritt av den gjenlevende ektefellen, men med noen begrensninger. Fast eiendom etter avdøde kan ikke gis bort uten samtykke fra avdødes arvinger. Eiendom som dette kan normalt ikke selges under markedsverdi heller, såkalt gavesalg. Den gjenlevende kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til verdiene i avdødes bo. Skal helt eller delvis arveoppgjør foretas med en eller flere av arvingene, må alle få like stor andel, såfremt de ikke samtykker til det motsatte. Arvinger kan fremsette krav om at et uskiftet bo skal gjøres opp, dersom de mener at boet blir vanstyrt av den gjenlevende ektefellen.

9. Begreper - Arv & Testament

Arveavgift – Som en hovedregel skal man betale arveavgift til staten når man arver, avhengig av verdien på arven. Allmennyttige formål kan være unntatt fra denne bestemmelsen.

Arvegangsklasse – Arveloven deler inn arveretten til etterlatte i tre klasser. Slektslinjene er prioritert i denne rekkefølgen når det gjelder retten til arven.

Arvelater – Den som etterlater seg en formue som skal arves.

Dødsbo – Alle formuesverdier og gjeld som står igjen etter avdøde.

Dødsdisposisjon – Formue og eiendeler som inngår i arven etter avdøde.

Felleseie – Eiendeler og formue som ektefeller eller samboere eier sammen.

Livsarving – Barn, barnebarn og oldebarn etter avdøde. Adoptivbarn regnes også med her.

Livsdisposisjon – Formue eller eiendel som gis bort før eieren avgår med døden, eller før eieren ligger på dødsleie.

Minstearv – En ektefelle, eller samboer med felles barn, har krav på en minimumsarv før resten av formuen skal fordeles til øvrige etterlatte.

Pliktdelsarv – Ektefeller og barn har krav på en fastsatt andel av arven. Denne andelen kan ikke testamenteres bort til andre parter.

Sameie – Ektefeller kan ha sameie til et objekt, der begges eierandel anses som særeie.

Skifte – Arveoppgjør, der avdødes formue fordeles i henhold til arveloven og eventuelt et testament.

Særeie – ekteskapslovens betegnelse på formue/eiendeler som ikke inngår i felles eiendom ved et ekteskaps opphør.

Særkullsbarn – Etterkommere av den ene personen i et ekteskap, som dermed er livsarving kun til denne parten.

Testator – Den skriver et testament.

Testament – En erklæring som spesifiserer hvordan testators eiendeler skal fordeles etter hans eller hennes død.

Uskifte – Ektefelle (eller samboer med felles barn) kan overta disposisjonsretten til avdødes formue, uten at arveoppgjør foretas.For ytterligere begrep kan du benytte Bokmålsordboka som oppslagsverk.

Siste artikler på bloggen

Følg oss på Facebook!